En ny era for bokbransjen?

I dag leste jeg Arne Krokans særdeles aktuelle innlegg «Den nye forfatterøkonomien» (http://arnek.wordpress.com/2011/10/10/623/).  Her tar han for seg bokbransjens vanskelige vei inn i den digitale verden. Hvordan man må tenke nytt for å klare denne overgangen. Etter å ha søkt litt på nettet, merker jeg meg, litt bekymret, at nytenkning ikke nødvendigvis er bransjens entydige svar på utfordringen den har fått.

Dagens bøker, magasiner og aviser er i ferd med å bli digitale tjenester mer enn fysiske produkter. Dette krever at forretningsmodeller må endres og tilpasses den digitale økonomiens forretningslogikk, skriver Krokan. Overgangen kan ikke lenger unngås. Jeg må, litt vemodig, si meg enig i hans resonnement.

Vemodigheten handler om et antatt fremtidig savn. Følelsen av å holde en bok, lukten av papir, lyden av å bla gjennom den, ja, den tradisjonelle opplevelsen av å lese vil kanskje forsvinne når nye, mer moderne opplevelser krever sin plass. For det vil de kanskje gjøre?

Kundene ønsker seg opplevelser og underholdning. De må engasjeres. Selv tror jeg den oppvoksende generasjon kan bli engasjerte av involvering. De skaper selv åpne arenaer med plass til kommunikasjon. Slik Krokan beskriver, blir tjenester eller produkter som ivaretar det sosiale aspektet ofte godt mottatt. Buzz og Singstar er eksempler på involveringsprodukter man har lykkes med.

En av bokbransjens utfordringer ligger i om, og eventuelt hvordan de kan gjøre litteraturen mer engasjerende for en kravstor målgruppe. På den annen side vil ikke alle ønske seg de helt store interaktive opplevelsene rundt en bok. De vil kanskje bare lese den. Alles interesser må ivaretas, og det kan kanskje gjøres ved å finne ulike forretningsmodeller som dekker de ulike segmentene.

Krokan beskriver ulike former for modeller, inspirert av blant annet musikkindustrien. For å overleve må man ta betalt for noe, og spørsmålet er hva man skal ta betalt for i det hurtigvoksende digitale delingssamfunnet. Imidlertid er det slik at når en bok blir en digital tjeneste, vil grensekostnaden være nær null ved å levere et nytt eksemplar. Derfor vil selv et relativt lavt prisnivå kunne være lønnsomt.

For kunden vil det å orientere seg i markedet være en stor utfordring nå som enhver kan publisere sin egen bok med relativt enkle grep. Hva skje med kvaliteten på innholdet når det ikke lenger finnes et nåløye? Vil talentfulle forfattere være de som lykkes i det digitale markedet, eller vil de med best forretningssans og kommunikasjonsevner vinne konkurransen til slutt? Vil mange talentfulle forfattere falle av lasset når de ikke greier å opptre som sosiale agenter på en digital markedsplass?  

Det skrives at forfattere kanskje i høyere grad må være agenter i de nye forretningsmodellene, noe jeg ser en hel del utfordringer ved. Noen forfattere bør kanskje være innadvendte for å kunne grave seg dypt ned i verkene de skaper? Kanskje teamwork, opptredener og foredrag for å generere salg ikke er løsningen for alle som er flinke til å skrive? Kanskje kan en klønete opptreden ødelegge mer enn det kan skape?  

I Norge skjelver bokbransjen. USA`s største bokhandelkjede har allerede gått konkurs. Forelegger Ivar Tronsmo skriver om hvordan bransjen forsøker å bremse utviklingen(http://www.dagbladet.no/2012/01/06/kultur/debatt/litteratur/boklov/e-boker/19691162/ ). Han skriver om forslaget til en boklov med et mål; å ikke miste kontrollen over e-bok satsningen. Han avslutter med å stille spørsmålet om en lov med faste priser vil være den beste løsningen for forfattere og lesere.

Motspørsmålet vil da være, er dette mulig i praksis? Kanskje kan man bremse utviklingen noe, men hvor lenge vil man klare å holde igjen? Jeg tror man her må være proaktiv, innovativ og ha fokus på mulighetene i utviklingen i stede for å stå i veien for den.  

Om det innføres en slik lov i Norge, antar jeg det ikke tar særlig lang tid før kundene finner nye veier. Arne Krokan beskriver hvordan norske kunder kan kjøpe sanger via iTunes til lave, amerikanske priser ved å betale via internasjonale pengesystemer, som for eksempel PayPal. Internett er en verden uten grenser, globaliseringen og digitaliseringen har innhentet oss. En nasjonal lov vil ikke kunne stoppe en kultur som har kommet for å bli. Det ville være ufattelig trist om de harde pakkene i a5 format glimret med sitt fullstendige fravær under juletrærne mens bøkenes innhold kun levde videre på internett.  

Helt personlig ville jeg savnet dem- de ekte, gammeldagse bøkene innbundet på tradisjonelt vis, de jeg kan sette inn i mitt ekte, gammeldagse bokskap etter å ha nytt lyden av å bla, lukten av papir og følelsen av å lese.

Kanskje det skapes egne nisjeprodukter for sånne som meg i fremtiden: gammeldagse bøker, tradisjonelt innbundet- til skyhøye priser? Eller kanskje markedet regulerer seg selv, kanskje kundene vil ha bøkene, kanskje de er villige til å betale det det vil koste å legge en ekte bok under treet?